Homemade tomato soup

I absolutely love soup, but for some reason I have never thought of making my own homemade tomato soup. I've always made the instant bag-kind, and I think that it's actually quite good; I have many good memories of Toro tomato soup from my childhood.

But now I've finally taken the step and made a big pot of fresh, flavourful, spicy tomato soup, and I just can't stop eating a spoonful now and then, hours after dinner. It is nothing at all like store bought instant soup, so much I wouldn't even say it's the same thing. It's almost as easy to make, but has so much more flavour in it, and feels more like a complete meal with its slightly chunky texture.

Random picture of tomato soup, ruthlessly stolen from the internet to make this post a bit more lively!

Here is my very simple recipe, adapted from what I learned from my mother in law when I last visited:

Ingredients:
 - 3 cans of peeled and chopped tomatoes
 - 1 litre of water
 - 2 stock cubes
 - 1 carrot
 - 2 celery sticks
 - 1 yellow onion
 - 2 garlic cloves
 - butter
 - 1 tbls flour
 - 2 tbls sugar
 - 1 tbls tomato paste
 - Enough milk or cream
 - herbs and spices to your taste

Method
Wash and peel the vegetables. Chop the onion and the celery, grate the carrot and the garlic. Sauté the onion in butter in a big pot until a bit softened, add the other vegetables and sauté until everything is soft and golden.

Add the tomato paste and the sugar, letting the sugar caramelize and the tomato paste loose some of it's bitterness before you add the flour and stir it in. Add chopped tomatoes, water and stock cubes. I used one stock cube with vegetables and one with herbs, but you could use anything.

I use a hand blender to make it a bit smoother at this point, but it is not necessary. Taste the soup and season to your liking, and add enough milk or cream until it is mild enough for your taste. Oregano, thyme, Provence spices or parsley could all be good in this soup I think, use what you have.

Bring it to a boil, and that's that! Simply serve it in big bowls with some good bread, or you could add some cooked macaroni and a hard boiled egg to each bowl. Enjoy this heart-warming soup!

~Ana

Melon tea going english

Hello nobody!

This blog has, sadly, been completely forgotten for a long time now. And it wasn't even that old or active to begin with! Poor blog, I think it started out okay. But things are going to change! (I hope)

From now on this blog will be in English. I don't have English in school anymore, and I REALLY need some practise. Therefore I will try my best and write in English, and hope that if anyone reads it they will bear with the not always great writing. No matter how much I try to avoid it, some weird "norwenglish" sneaks its way in. I think my english isn't really that bad, it's just a bit odd and awkward sometimes. 

I am going to write about what I'm interested in at the moment, and try to enjoy blogging again. Right now I am kind of obsessed with hand sewing and healthy food, so I'll probably post something about that. Later I'll probably write about something else. But I'm going to stop promising that I am going to write about certain things, I never do it and just end up with a bad consciense.

To avoid making this post totally boring, I'll post some images I have saved for inspiration at the end. Enjoy!

~Ana

Smykketre

Jeg kjøpte meg et smykketre på Indiska for litt siden, og det begynner allerede å bli overlesset. Jeg elsker det! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke kjøpte meg et før, det er så praktisk å alltid vite hvor smykkene mine befinner seg. Dessuten er det pent og gøyalt, og jeg får vist fram alle smykkene mine hele tiden.

Rotehylla mi der jeg har alle de peneste tingene mine. Muffinen er en liten kopp med lokk som jeg har øredobber i, som kostet 25 kr på Søstrene Grene. Fantastisk! Tekoppen er et lys jeg ikke har hjertet til å brenne, som heller blir lesset med smykkene jeg ikke gidder å henge opp.

Det lille lodne som ser ut som et hamster, er egentlig en sjøoter fra Akvariet i Osaka. Jeg var der i sommer og kunne ikke motstå det lille dyret; Den er fylt med ris og kan klemmes og formes! Den lille fisken i tekoppen er fra samme stedet. Det er en hvalhai som egentlig skal henge på en nøkkelring, og har en liten magnet i magen. Kjæresten min har tvillingen dens, og når man tar dem sammen henger de fast i hverandre. Veldig søtt, hadde de bare ikke blitt ødelagt med en gang. Et dårlig tegn? ô_o

Jeg har tatt bilde av flere av smykkene som henger på treet. De var røverkjøp fra Accessorize, somhar hatt fryktelig mye søtt inne denne sesongen. Jeg har ikke vært så flink til å bruke smykker tidligere, så nå kjøpte jeg likegodt masse billig, så kan jeg pynte meg litt. Skal vise dem fram etterhvert, når jeg orker... >___<

~Ana

Minipost: Symaskin

Jeg har egentlig lovet å gi en anmeldelse av den nye symaskinen min her, så dere tror kanskje det er det dette handler om? Den gang ei! Jeg er alt for lat, spesielt i dag. Men jeg har noe annet, som kanskje er enda bedre; Et bilde.

 

*lykke* DET er symaskinen sin det! Jeg liker spesielt godt den teite "tunga". Fantastiske hemma-katt!

Tekopp nr 2

 

Kanskje den vakreste tekoppen jeg har, helt uten feil eller skår. Jeg aner ikke hvor gammel den er eller hvor den kommer fra, men jeg vet at den kostet meg 30 kr på Maritabutikken og at jeg elsker den! Selv om den lille, gamle koppen jeg skrev om sist har en spesiell plass i mitt hjerte, er nok denne aller finest. Rosene og blondekanten på skålen og hanken får meg bare til å smelte. Hvem kan vel motså slikt?

Mønsteret er fint og romantisk med en kremhvit og bittelitt gjennomskinnelig bakgrunn. Kantene er dekket med litt avslitt gull, noe som passer meg fint siden jeg elsker "shabby chic" stilen. I det hele og store er denne koppen bare pen, ikke prangende eller dillete men akkurat passe perfekt~

~Ana

Babling, skjørt, brann og tekopp nr 1

Hva er det som skjer? Jeg som er inaktiv som få og bare poster hvert jubelår, også plutselig skriver jeg to bloggposter på én dag?? Det må jo sies at den forrige var mer som et lite notat, men uansett! Accomplishment! >: O

Det er nattlig hyperhet som er årsaken. Det har vært en begivenhetsrik aften, og i tillegg føler jeg meg så kreativ og i skaper-humør, så jeg måtte bare skrive littegrann til~

Min kjære mor har hatt et lite selskap i dag, som jeg delvis fikk være med på. Det er alltid moro å være eneste ungdom blant voksne som stadig blir blidere utover kvelden, og sitte og prate voksent og føle seg fancy. Det er akkurat som om alt en sier blir ti ganger smartere grunnet den noe nedsatte tenkeevnen til de andre.

Anledningen var Melodi Grand Prix, noe alle de voksne er veldig glade i. Jeg er ikke så stor fan, også hadde jeg bestemt meg for å få utrettet noe denne helgen, så jeg brukte mesteparten av kvelden på rommet mitt. Bord, strykebrett og symaskin var blitt anbrakt til det knøttlille kammeret mitt, og jeg har jobbet i vei med bare små pauser for å sosialisere i stuen. Oppgaven var å lage et plagg, mer spesifikt et skjørt, for øvelsens skyld. Selvfølgelig klarte jeg ikke motstå, så jeg driver ikke og lager noe enkelt men noe fullt av rysjer og pintucks osv... Jaja, det er veldig moro! Jeg skal poste bilder så snart jeg er ferdig, er fremdeles mye jobb igjen.

Om enn ikke så moro, men veldig spennende og gripende, er det også å oppdage at nabogården brant! Mamma ropte på meg fra stua, og da jeg kom ut sto alle klint inntil veggen på motsatt side av vinduene og stirret ut. Over gaten kunne vi se flammene stå ut av vinduene. Og da mener jeg ikke at vi så litt glød og røyk altså, det var skikkelige flammer! Det må ha vært et vindu eller noe åpent på baksiden av gården i den ene leiligheten slik at vinden kunne blåse igjennom, fordi der sto flammene flere meter ut. De rullet og slikket, og vindusrutene eksploderte og greier. Det var skikkelig ekkelt, for det var så nærme oss. Vi kunne faktisk kjenne varmen i stua vår.

Det var allerede brannmenn der da vi oppdaget brannen, og ingen ble skadd har jeg hørt. Allikevel er det skummelt, for du skjønner hvor farlig det er, og hvor lett det kan skje. Det kunne likeså godt vært vårt hjem som brant helt i stykker...

Jaja! Nok babling! Til slutt vil jeg vise fram en av tekoppene jeg har kjøpt billig brukt. Jeg kjøpte den i Maritabutikken, en bruktbutikk som er som et permanent loppemarked. Den ligger helt nederst i markveien, rett ved skolen min, så jeg stikker innom nesten hver dag etter skolen. Dette var den første tekoppen jeg kjøpte der, for ca 15 kr. Den er veldig gammel, litt sprukken, og veldig nydelig! Se:

Jeg skal vise fram flere kopper senere, men dette er favoritten~

~Ana

Dress up game!

Jeg har lekt meg en stund med dette fantastiske spillet, som er så søtt at man får vondt i tennene bare av å kaste et blikk på det. Siden jeg fant det på er likeså nusselig, jeg er rent forelsket. Ta en titt og prøv selv her!

 

 Drømmer om sukkertøystriper, blonder, sløyfer og kaker. Jeg elsker det~

~Ana

Lang pause

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe. Planen var å blogge regelmessig, men med meg så skjer det alltid noe som gjør at jeg glemmer hele greia. Jeg vil prøve å skrive litt mer regelmessig i framtiden, men jeg føler at jeg har hatt en god grunn til å ha tatt en pause nå.

For en liten stund siden fikk vi besøk av en dyrlege som skulle ta en rutinesjekk på katten vår. Hun kjente noe rart i magen hennes, og vi fikk time for å ta røntgen og prøver. Vi hadde ikke ant at noe var galt, men testene fortalte at katten vår hadde nyrestein med akutt nyresvikt, og ville dø i løpet av kort tid. Jeg og moren min fikk sjokk, det var bare så uventet. Vi prøvde å gi henne spesialfôr og medisiner for å holde henne frisk lengre, men bare dagen etter at dyrlegen var der sluttet pusen å spise. Det tok ikke mange dagene før hun ble så svak og slapp at vi var nødt til å ringe dyrlegen igjen.

Den uken var jeg veldig lite på skolen, og brukte all tiden min hjemme med katten. Jeg vet at hun var lykkelig den siste uken hun levde, for selv om hun ikke var sulten så hadde hun ikke vondt. Jeg koste med henne så mye jeg kunne og ga henne all oppmerksomheten min, noe hun elsker. Jeg fotfulgte henne også rundt huset og tok en masse bilder. Det likte hun ikke fullt så godt, men det var nok ikke for ille, heh…

Jeg vet at det bare var en katt, men hun betydde utrolig mye for meg allikevel. Jeg savner henne hver dag, og det gjør mye vondere enn jeg trodde det ville gjøre. Vi har mistet en del av familien vår, mamma og jeg.

Dette ble et langt og sørgelig innlegg, men det er litt fint å kunne fortelle om det et sted. Men nå; noen bilder av den skjønne pusekatten min, Kissi:

 Vakreste katten i verden~

Hun lekte på sitt favorittsted, i en eske, bare dagen før hun ble borte. Det sier meg at hun hadde det bra helt til det siste. Esken ble til sengen hun sovnet i senere, kledd med et fint trekk, pute i bunnen og teppe over.

 Søte puselille, hun ser knøttliten ut når mamma holder henne.

~Ana