mandag 25. januar 2010

Lang pause


Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe. Planen var å blogge regelmessig, men med meg så skjer det alltid noe som gjør at jeg glemmer hele greia. Jeg vil prøve å skrive litt mer regelmessig i framtiden, men jeg føler at jeg har hatt en god grunn til å ha tatt en pause nå.

For en liten stund siden fikk vi besøk av en dyrlege som skulle ta en rutinesjekk på katten vår. Hun kjente noe rart i magen hennes, og vi fikk time for å ta røntgen og prøver. Vi hadde ikke ant at noe var galt, men testene fortalte at katten vår hadde nyrestein med akutt nyresvikt, og ville dø i løpet av kort tid. Jeg og moren min fikk sjokk, det var bare så uventet. Vi prøvde å gi henne spesialfôr og medisiner for å holde henne frisk lengre, men bare dagen etter at dyrlegen var der sluttet pusen å spise. Det tok ikke mange dagene før hun ble så svak og slapp at vi var nødt til å ringe dyrlegen igjen.

Den uken var jeg veldig lite på skolen, og brukte all tiden min hjemme med katten. Jeg vet at hun var lykkelig den siste uken hun levde, for selv om hun ikke var sulten så hadde hun ikke vondt. Jeg koste med henne så mye jeg kunne og ga henne all oppmerksomheten min, noe hun elsker. Jeg fotfulgte henne også rundt huset og tok en masse bilder. Det likte hun ikke fullt så godt, men det var nok ikke for ille, heh…

Jeg vet at det bare var en katt, men hun betydde utrolig mye for meg allikevel. Jeg savner henne hver dag, og det gjør mye vondere enn jeg trodde det ville gjøre. Vi har mistet en del av familien vår, mamma og jeg.

Dette ble et langt og sørgelig innlegg, men det er litt fint å kunne fortelle om det et sted. Men nå; noen bilder av den skjønne pusekatten min, Kissi:


 Vakreste katten i verden~


Hun lekte på sitt favorittsted, i en eske, bare dagen før hun ble borte. Det sier meg at hun hadde det bra helt til det siste. Esken ble til sengen hun sovnet i senere, kledd med et fint trekk, pute i bunnen og teppe over.


 Søte puselille, hun ser knøttliten ut når mamma holder henne.



~Ana